Det anerkjente tidsskriftet for den Amerikanske forening for plastisk og rekonstruktiv kirurgi (PRS) publiserte i august en artikkel skrevet av Dr. Begic og hans medforfattere. Dr. Begic er en av få norske plastikkirurger som har fått sin artikkel publisert i tidsskriftet som regnes for å ha den høyeste påvirkningsfaktoren innen plastikkirurgi. Dette er Dr. Begic sin 3. publisering i PRS.
Sammendrag av artikkelen:
Sekundær brystrekonstruksjon hos bestrålte pasienter: Sammenlikning av DIEP og Brava-ekspansjon og fettransplantasjon i prospektiv studie
Å miste en del eller hele brystet kan være en hjerteknusende opplevelse for kvinner, og det kan føre til en følelse av unormalitet, redusert femininitet og ufullkommenhet hos pasienten. For å hjelpe pasienter med å gjenvinne sin selvtillit har brystrekonstruksjon vist seg å ha en positiv innvirkning på den psykiske og emosjonelle tilstanden til kvinner som har gjennomgått en mastektomi. I Norge har umiddelbar brystrekonstruksjon etter fjerning av brystet blitt stadig vanligere de siste årene. For mange pasienter har denne prosedyren involvert bruk av implantater, som har blitt valgt for omtrent 50% av tilfellene. Imidlertid, på grunn av den økte risikoen for komplikasjoner hos pasienter som har gjennomgått strålebehandling etter en mastektomi, har rekonstruksjon med pasientens eget vev blitt foretrukket. Blant disse metodene har DIEP-lappen (deep inferior epigastric perforator) blitt gullstandarden, både nasjonalt og internasjonalt, for brystrekonstruksjon i Norge.
I det siste tiåret har det blitt utforsket en alternativ metode for brystrekonstruksjon ved hjelp av multiple transplantasjoner av eget fettvev, kjent som Brava-metoden. Disse to tilnærmingene har aldri blitt sammenlignet i en studie, og for å fylle dette kunnskapsgapet har Dr. Anadi Begic og medforfattere gjennomført en prospektiv studie som sammenligner resultatene av de to metodene.
Metode:
Studien inkluderte 26 pasienter som gjennomgikk brystrekonstruksjon med DIEP-lappen (16 ved Sykehuset Telemark og 10 ved Rikshospitalet) og 31 pasienter som gjennomgikk multiple transplantasjoner av eget fettvev ved hjelp av Brava-metoden med ekstern vevsutvidelse, alle ved Sykehuset Telemark. For å evaluere pasienttilfredsheten, ble Breast-Q spørreskjema benyttet, mens estetiske resultater ble vurdert med Telemark Breast Score (TBS).
Resultater:
Av de 31 pasientene i Brava-gruppen, fullførte 24 studien. Tre pasienter valgte å trekke seg på grunn av lange reiseavstander og manglende motivasjon, etter henholdsvis en, to og tre transplantasjonsøkter. Resultatene indikerte at det var nødvendig med 3-4 transplantasjonsøkter for å forbedre hudkvaliteten tilstrekkelig før volumøkning kunne observeres. Hudirritasjon var vanlig etter den første ekspansjonen, og spenner fra mild overfladisk irritasjon og kløe til mer omfattende blemmer. Det tok i gjennomsnitt seks til ni operative økter for å oppnå et gjennomsnittlig volum på omtrent 490 ml, og den totale operasjonstiden var i gjennomsnitt 11,5 timer. Fire pasienter i denne
gruppen utviklet primær eller metastatisk kreft i løpet av studien.
Av de 26 pasientene i DIEP-gruppen, fullførte 24 studien. Den gjennomsnittlige totaloperasjonstiden var 8 timer, og det rekonstruerte brystets gjennomsnittlige volum var omtrent 523 ml. TBS-score viste lignende forbedringer i begge gruppene etter en kort oppfølgingstid på henholdsvis 3 og 6 måneder i Brava- og DIEP-gruppen.
Konklusjon:
Studien konkluderer med at supplerende kirurgiske prosedyrer ofte er nødvendige ved
brystrekonstruksjon etter mastektomi med strålebehandling ved hjelp av BRAVA-metoden (ekstern ekspansjon + fettransplantasjon). Selv om de estetiske resultatene, slik de vurderes av kirurger, var sammenlignbare i begge gruppene, var pasientene mer fornøyde med resultatene etter DIEP- rekonstruksjoner etter en kort oppfølgingstid. Resultatene gir støtte til ideen om at brystrekonstruksjon med transplantasjon av eget fett gjennom flere økter kan brukes som et alternativ til DIEP-rekonstruksjon hos utvalgte pasienter.
Denne studien bidrar til å utvide kunnskapen om brystrekonstruksjonsmetoder og gir verdifull innsikt i hvilke alternativer som kan være tilgjengelige for pasienter som vurderer denne prosedyren. Videre forskning og oppfølgingsstudier kan gi mer detaljert informasjon om langsiktige resultater og komplikasjoner knyttet til disse to tilnærmingene, og bidra til å veilede pasienter og
plastikkirurger i valg av riktig metode for brystrekonstruksjon.
Artikkelen finnes i sin helhet i denne lenken (ekstern side): Secondary Breast Reconstruction in Irradiated Patients: Pros... : Plastic and Reconstructive Surgery (lww.com)